Allergihysteri?

Allergihysteri?

Over 300 000 nordmenn hevder i en undersøkelse fra Ipsos MMI at de ikke tåler melk. Det utgjør 8 % av befolkningen. Ikke nok med det, det er langt flere kvinner enn menn som mener de har melkeallergi/laktoseintoleranse eller på annen måte ikke tåler melk. Dessuten mener mange at det er «smittsomt» – hvis de lider av det, lider sikkert barna eller andre i familien av det også.

Dette er langt fra sannheten. I følge Astma- og Allergiforbundet beregner man at det er mellom 2-3 % av den etnisk norske del av befolkningen som lider av laktoseintoleranse. Under 1 % voksne har melkeproteinallergi (2-3 % barn). Noen ytterst få har melkeproteinintoleranse. Forskningen viser heller ikke noen forskjell i forekomst mellom menn og kvinner.

Det er synd at så mange nordmenn tror de ikke tåler melk. For mange er mat og kosthold til tider allerede  problematisk. En allergi eller intoleranse gjør at man må ta spesielle hensyn som kan gjøre hverdagen vanskelig. Mange som mener de ikke tåler melk sjekker  matemballasje for innholdet av tørrmelk, de unngår melk i matlagingen, sender med barna egne boller i bursdager osv. osv. Når man gjør dette uten at det kanskje er nødvendig er det synd. Dessuten må man være bevisst på å få i seg næringsstoffene som meieriprodukter er viktig kilde til (som kalsium og jod) gjennom valg av andre produkter. Det er jo ikke alltid like lett å vite hva melkeglasset eller osteskivene kan erstattes med.

Mange av dem som har laktoseintoleranse (de har utfordringer med fordøyelse av laktose) tror de må holde seg helt borte fra alle meieriprodukter. Det stemmer ikke. Vanlig gulost, smør og laktosefrie produkter inneholder lite eller ikke laktose. Mange tåler litt syrnete produkter, og en del kan også venne seg til vanlig hvit melk over tid med forsiktig introduksjon.

De som imidlertid har melkeproteinallergi må holde seg helt borte fra alle meieriprodukter, da de ikke tåler proteinet i melken. Det er flere barn enn voksne som har dette, men heldigvis vokser de fleste melkeproteinallergi av seg.

Grunnen til at mange tror de ikke tåler melk kan være flere. En undersøkelse fra 2012 viser at 37 % av dem som mente de ikke tålte melk hadde satt diagnosen selv. De hadde brukt Google eller gjennom andre kilder kommet frem til sin konklusjon. Mange hører nok også på gode råd fra familie og venner.

Vi i Melk.no oppfordrer alle som tror de ikke tåler melk (eller andre matvarer for den saks skyld) å få gjennomført skikkelig tester hos fagfolk enten fastlege eller hos spesialist. Der kan de gjennom ulike tester få konstatert om det er dette som er problemet, eller om det kan være andre ting som skyldes eventuelle plager. Heldigvis er det slik at 97 % av den norske befolkningen ikke lider av intoleranse eller allergi mot melk.

12 responses

  1. Litt drøyt og hevde at 97% av befolkningen tåler melk. Personer med UC og MC samt ibd bør holde seg langt unna ren melk.

    • Noen studier har indikert at pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (inflammatory bowel disease, IBD), heriblant Ulcerøs Colitt og Morbus Crohns, muligens har en høyere sannsynlighet for å ha laktoseintoleranse enn andre. Pasienter med velbehandlet IBD, det vil si uten klinisk relevant sykdomsaktivitet, som likevel opplever symptomer fra mage- tarm, kan anbefales å ta en test for laktoseintoleranse. Ved laktoseintoleranse kan de fleste fint tåle opptil flere gram laktose, men ved valg av laktosefri- eller redusert melk, yoghurt, fløte etc, og harde hvitoster, er man godt under denne grensen.
      Man har sett at en del med IBD ikke når anbefalingene for kalsium, noe som er bekymringsfullt når man vet at medisiner som ofte blir brukt ved sykdommen øker risikoen for benskjørhet

      En oppsummering fra 2012 som kartla prevalens i Europa rapporterte disse tallene: UC, 505 per 100,000 persons; CD, 322 per 100,000 persons. Dette betyr at ca 0,8 % av befolkningen kan lide av dette. Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer anslår at det i Norge blir diagnostisert ca 2-300 personer med Crohns sykdom hvert år, samme tall for UC ca 600. Totalt sett bidrar ikke disse lidelsene til at prosentandelen som skal være restriktive eller holde seg borte fra melk og meieriprodukter øker i særlig grad. Astma- og allergiforbundet anslår at det er mellom 2-3 % av den voksne befolkning som har laktoseintoleranse.

  2. Dette er renspikket reklame. Men det er også mye rett i det som står i denne reklamen for melk. Jeg er en av de første til å innrømme melk er godt, men jeg kan ikke si det er sundt. For det første blir melken sur imaven og den kalsiume som er i melken blir brukt til å nøytralisere syrebalanse. Det andre er at når melk blir homogenisert blir det lille fettet som er i melken til transefett (det er langt fra sundt. Når det gjelder melk drakk vi ikke melk før på midten av 1800 tallet men vi laget grøt og ost og noen steder smør. Mine 2 minste barn er intolerange for ren melk men kan spise melkeprodukter i små mengder, drikker de ett helt glass før de legger seg spyr de ut på natten. Vi bruker havremelk og kokkodmrlk i det meste av det vi spiser.

  3. Jeg er en dame på 39 år, og jeg drikker ikke melk, og har igrunn ikke gjort det siden jeg var liten. Jeg er ikke allergisk,men jeg tror virkelig ikke det er noe vi trenger, se bare på dyrene, de ammer og etter det drikker de vann. Man kan få i seg de stoffene man trenger via annet. Jeg har aldri hatt mangel på hverken det ene eller det andre pga dette,melk er for kalven.

    • Takk for ditt innlegg. Fra mitt ståsted så blir det litt unaturlig å sammenligne kostholdet til dyrene med menneskene. Vi vet at hvis man ikke drikker melk eller bruker meieriprodukter så får man i seg ca 30 % av det kalsiuminntaket som kroppen trenger hver dag fra et variert kosthold. 3 porsjoner med meieriprodukter hver dag sikrer det daglige inntaket av kalsium. Utelater man meieriprodukter fra kosten må man være veldig bevisst på hva dette erstattes med. I tillegg får man i seg mange andre næringsstoffer som kroppen trenger med meieriprodukter. Melk er for eksempel også en av vår viktigste jod-kilde.

      • Men man kan fint få i seg det fra andre kilder. Hva er unaturlig ved det tenker du på? Apene er genetisk veldig lik oss, og de drikker ikke melk, for meg er det helt unaturlig å skulle drikke det som kommer fra juret til kua,men dette er min mening.

  4. Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter bør inngå i det daglige kostholdet. Melk og meieriprodukter er nemlig kilde til flere viktige næringsstoffer, blant annet kalsium, proteiner, jod, fosfor, B2 og B12.

    Det finnes ulike teorier i forhold til syreinnholdet i blod og inntak av meieriprodukter. Forskningen har imidlertid ikke kunnet bekrefte at maten vi spiser har en signifikant betydning for syre-basebalansen i kroppen og helsen vår basert på disse teoriene.

    Homogenisering er en behandling som spalter fettkulene opp i mindre fettkuler, hvilket hindrer at melkefettet flyter opp og danner et lag av fett på toppen av melken. Forskning viser at homogenisering ikke gir betydelige endringer i innholdet av de viktigste næringsstoffene i melk.

    Det stemmer at det finnes noe transfett i melk. Dette er imidlertid naturlige transfettsyrer og utgjør mellom 3 – 6 prosent av fettet i melken. Det vil si at det i 1 dl skummet melk er tilnærmet lik 0 gram transfett, og i helmelk med 3,9 % fett vil det være 0,12 – 0,23 gram transfett per dl. Myndighetene anbefaler at inntaket av transfettsyrer generelt bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 energiprosent per dag. Inntaket av naturlig transfett i den generelle befolkningen i dag er lav.

    De som ikke tåler melk har som regel laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi. Melkeproteinallergi rammer hovedsakelig små barn, og de fleste vil ha vokst allergien av seg før de begynner på skolen. Laktoseintoleranse oppstår derimot tidligst i 3-5 års alder, og ofte senere. Kostrådene ved melkeproteinallergi og laktoseintoleranse er helt forskjellige. Les mer om allergi og intoleranse her:
    http://www.melk.no/helse-og-livsstil/melkeallergi/melkeallergi-eller-latoseintoleranse-hva er-forskjellen/

  5. At voksne dyr ikke drikker melk har jo en helt naturlig forklaring. Hvordan skal dyr få tak i melken?
    Hvis vi gir dyrene melk så drikker de den. For eks. katter, piggsvin, griser. Å påstå at dyr ikke drikker melk fordi de ikke vil ha det faller på sin egen urimelighet.

  6. Ja og det hadde ikke vi fått i oss heller om vi hadde levd i naturen. Folk får drikke det de vil for min del,men man kan fint få i seg disse stoffene selv om man ikke drikker melk fra kua (soyamelk f.eks)

  7. Hvem bryr seg om hva helsedirektoratet sider.. De er med opptatt av å ivareta interessene til matprodusentene enn folks helse. Et faktum som mange forskere etterhvert har blitt enige om, er at melk faktisk trekker ut mer kalsium fra skjelettet enn det tilfører. Dette fordi fettsyrene i melken er vanskelig for kroppen å bryte ned. Folk kan påstå at melk er sunt helt til krampene tar knekken på de, men det er ren propaganda fra landbrukets side. Hvis det er så naturlig å drikke melk, så hadde vel mennesket blitt født med en ku ved siden.. Skjønnere ikke folk at dette er unaturlig? Tror dere virkelig at evolusjonen har gjort oss avhengige av et stort dumt dyr? For at vi skal sutte i oss kroppsvæskene til dette dyret? Skru på hjernen deres selv folkens, og prøv å se det store bildet..

    Fakta om Melk.no:

    Tine eier 50%
    Synnøve Finden eier 25%
    Q-meieriene eier 25%

    Nøytral info på denne siden? Take a guess…

    • Hei,

      vi baserer våre anbefalinger på Helsedirektoratets kostråd til befolkningen. Generelt sett er enkeltstudier spennende, men når man skal gi kostråd bruker man i hovedsak store analyser hvor man ser på resultater fra flere studier. Slike systematiske analyser og kunnskapsoppsummeringer gir et større og mer pålitelig bilde. Det følges da strenge prinsipper for kvalitetsvurderinger. Et eksempel på en stor kunnskapsoppsummering er “Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag“ av Nasjonalt råd for ernæring fra 2011. På bakgrunn av denne kunnskapsoppsummeringen anbefaler Helsemyndighetene at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet. Det kommer stadig ny forskning innen feltet helse og meieriprodukter. Dette synes vi er veldig spennende, og vi følger med og holder oss oppdaterte på feltet.

      Et høyt proteininntak kan øke kalsiumutskillelsen i kroppen fordi syre-base-balansen forskyves mot et surere miljø. Det fører til at kalsium frigjøres fra knoklene for å opprettholde balansen. Noen mener derfor at et høyt proteininntak på sikt kan svekke skjelettet. Dette er det imidlertid ikke hold for i forskningen. Et økt proteininntak kan faktisk føre til et høyere kalsiumopptak fra tarmen, forutsatt at man får i seg nok kalsium gjennom kosten. Spiser man mye frukt og grønnsaker kan det bidra til at syre-basebalansen forskyves mot mer basisk. Det må også nevnes at menneskekroppen er god på å bufre, eller balansere opptak, slik at det i praksis ikke er så store variasjoner i syre-basebalansen i kroppen som en del mener.

      Vår kostvaner har endret seg gjennom tusenvis av år og gjenspeiler menneskeartens unike tilpasningsdyktighet. Menneskers matinntak styres ikke av instinkt, slik som dyrenes, men er gjenstand for bevisste, reflekterte valg. Melk er og har vært en viktig del av folks kosthold i tusenvis av år. At mennesket ikke skal kunne drikke melk fordi vi ikke er født med en ku ved siden av, er lite logisk.

      Mvh, Terese, ernæringsfysiolog, Melk.no

  8. Å være skeptisk til myndigheter må jo selv velge om man vil være. Det er i hvert fall et faktum at Helsedirektoratet i Norge bruker betydelige ressurser på å gå gjennom relevant og vitenskapelig forskning for å komme frem til sine kostråd. De anbefaler å bruke magre meieriprodukter daglig, og vi i Melk.no baserer oss på disse rådene.

    Når det gjelder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) så er vi et av fire opplysningskontor i landbruket (blant dem Opplysningskontoret for Frukt og Grønt). Norsk landbruk er i verdensklasse og vi har som oppgave å fremme den sunne, norske landbruksproduktene. Melk.no har som formål å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig og vitenskapelig grunnlag. Derfor har vi flere ansatte ernæringsfysiologer og kliniske ernæringsfysiologer med den lengste og mest omfattende utdannelse i Norge om ernærings- og kostholdseffekter i relasjon til folks helse. Disse bruker betydelig ressurser på å sette seg inn i ernæringsforskningen relatert til melk og meieriprodukter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kreftforeningens blogg

Sammen skaper vi håp

Lisbet Rugtvedts blogg

om folk og helse

Milkshake

Bloggen bak Melk.no som tar pulsen på aktuelt og debatt rundt meieriprodukter

Trines Matblogg

Matglede for matglade

Sunn Jenteidrett Blogg

Bloggen bak Melk.no som tar pulsen på aktuelt og debatt rundt meieriprodukter

sunnhetsbloggen

Bloggen om sunt kosthold og livsstil

Lise von Krogh

Enkelt, sunt og godt

%d bloggers like this: