Verdens dummeste diett?

1600x1067_8f4f9Inntil nylig trodde jeg at jeg hadde hørt om det aller meste innen ulike dietter og livsstiler, alt fra fruktarianisme (å leve på det som naturlig faller fra en plante, det vil si mat som kan sankes uten av planten blir skadet – parodiert i filmen Notting Hill), 5:2-dietten (forklaring trengs vel ikke i disse tider?), grapefruktdietten (en hit på 80-tallet), Champagne-dietten (glamorøst, dyrt og deilig), regnbuedietten (hver dag sin farge), raw food (mat som kun kan varmebehandles minimalt), juicedietter (+/- 1 million ulike), superfoods (ja, hva er nå egentlig det?) til urinterapi (jepp, drikk din egen urin og bli frisk som en fisk), samt en endeløs rekke mer eller mindre alternative måter å enten leve og/eller gå ned i vekt på. En egen kategori er hyllemeterne med fargesprakende bokser med vitaminer du aldri har hørt om, energienzymer og plantestøv. Det loves som kjent et langt og lykkelig liv, stram hud, bortbrent magefett og bedre hukommelse, bare for å nevne noe av det du ønsker deg.

Les videre

Er det enkelte matvarer du bør holde deg unna?

Sjokolade 1600x1200_17e84Jeg leste nylig et blogginnlegg skrevet av ernæringsfysiolog Camilla Andersen som handlet om kategorisering av matvarer som sunne eller usunne. Mange stempler i dag mat som enten «ja-mat» eller «nei-mat», og dersom de har tatt en bit av en matvare kategorisert som «nei-mat», får de dårlig samvittighet. Camilla Andersen skriver at det er uheldig å kategorisere matvarer på den måten. Det er helheten i kostholdet som avgjør om du har et sunt eller mindre sunt kosthold. Dette er jeg er helt enig i.

Les videre

Skolemelk med smak – et godt alternativ?

Sjokolademelk og jordbærmelkEn kartong skolemelk, både med og uten smak, inneholder de samme næringsstoffene: proteiner, vitamin B2 og B12, kalsium, magnesium, jod og fosfor. Skolemelkvariantene som er basert på ekstra lett melk, er også beriket med vitamin D. Variantene med smak av kakao og mild kakaosmak er blant disse.

Dersom barn og unge ikke drikker melk på skolen, kan det være en utfordring å få nok kalsium i løpet av dagen. Blant jenter i 4. klasse er det cirka 40 % som ikke får i seg anbefalt mengde kalsium, mens tallet stiger til 70 % i 8. klasse. Tre glass melk daglig sikrer kalsiuminntaket, og en kartong skolemelk tilsvarer et og et halvt glass.

Les videre

Hvorfor behøver vi egentlig melk?

Hvorfor behøver vi egentlig melk?

Beregninger gjort av Melk.no viser at hver nordmann drikker 91 liter melk i året. Dette er fortsatt en liten nedgang i forhold til året før, men det ser ut til at forbruket nå flater ut. Regner vi dette om til antall melkeglass per dag så blir det litt over 1 glass per person per dag (2,5 dl for å være nøyaktig). Det høres veldig bra ut, men vi vet at det er store forskjeller på hvor mye hver og en av oss drikker. Forbrukerundersøkelser viser at 31 % drikker mindre enn 1 glass melk per uke, mens en tilsvarende andel drikker hver dag. Forskjellene i melkedrikking er først og fremst i forhold til kjønn og alder. Menn drikker generelt mer melk enn kvinner, og mange kvinner i alder 25 -40 år og over 60 år drikker lite eller ikke melk i det hele tatt.

For meg er dette er paradoks. Mange kvinner er kostholdsopptatte og likevel velger de bort en drikk der hvert glass naturlig inneholder mange viktige næringsstoffer kroppen trenger hver dag? Les videre

Allergimat er ikke lik sunn mat

Foto: Shutterstock.com

Foto: Shutterstock.com

«Godt nytt og sunt år – tilbud på matvarer uten melk og gluten». Noe ala dette stod det på en reklameplakat jeg gikk forbi her en dag. Denne butikken hadde altså tilbud på matvarer som er «fri for» typiske allergener, som for eksempel melk og gluten.

Supert for dem som har en reell matallergi eller -intoleranse og faktisk trenger det, fordi denne maten er relativt dyr. Men, jeg stusser ved at denne maten markedsføres som sunn for alle og enhver. Det er et fåtall i Norge som faktisk har en allergi eller intoleranse mot gluten og melk.

For det første er det ingen helsegevinster ved å kutte ut melk og gluten for dem som ikke har en allergi eller intoleranse for dette. Det beste er å ha et variert kosthold som inkluderer så mange forskjellige matvarer som mulig – da er det lettere å få i seg alle næringsstoffene som kroppen trenger.

Les videre

Hvorfor er det så vanskelig å holde vekten?

Bilde

Vi skriver starten på januar og slankingen er i gang, både for min og mange andres del. Julekiloen + litt til skal vekk. Jeg har meldt meg inn på treningsstudio (igjen), kjøpt bukse som er ett nummer for lite og allerede rukket 1 joggetur (vi skriver snart 3. uken av januar….). Så jeg er vel i gang…

Mellom 10-15 % av befolkningen slanker seg til en hver tid, og som vanlig flommer januar over av ulike vidunderkurer vi bør sette i gang med. Akkurat nå er de to hotteste 5:2 kuren, der man kan spise vanlig frem dager i uken og så «nesten»faste de to siste dagene. Les gjerne hva klinisk  ernæringsfysiolog Tine Sundfør skriver om denne.  

En annen som er populær akkurat nå er Helvetesuka, 7 dager som forandrer livet ditt  Les videre

Alle slankekurer virker – om du bare følger dem

SlankekurerDet dukker stadig opp nye slankekurer som lover umiddelbar og stor effekt på vekten. Ikke minst nå rett etter jul er aviser og magasiner fulle av tips og råd til hvordan vi kan bli kvitt «juleflesket».

Man kan mene mye forskjellig om disse slankekurene, men de vil sannsynligvis fungere alle sammen. Det vil de, fordi de fleste av dem sørger for at du får et lavt eller veldig lavt kaloriinntak. Og da vil du gå ned i vekt, som jeg har skrevet om i et tidligere blogginnlegg.

Om du velger å spise lite fett, lite karbohydrater, drikke shaker, spise barer, kun spise grønnsaker, eller for den saks skyld bare sjokolade – du vil uansett gå ned i vekt så lenge du sørger for at kaloriinntaket ditt er lavere enn forbruket. Noen av disse metodene for å gå ned i vekt er selvsagt sunnere og bedre for kroppen enn andre, men hvis vi bare ser på vekttap, vil de fleste virke. Les videre

Hvorfor problematisere frokosten?

MELK_3X_MORGEN_03Nylig viste Puls på NRK et innslag om frokost. Bakgrunnen var at en ny fastetrend gjør at enda flere dropper å spise frokost. Kun én kostholdsekspert fikk uttale seg i innslaget. Han hevdet at alle i fagmiljøet nå er enige om at det ikke er riktig å si at frokosten er et spesielt viktig måltid. Jeg er ikke enig i det, og syns at innslaget var litt lite nyansert. Jeg tror nemlig mange i fagmiljøet fortsatt er enige i at frokost er et viktig måltid. Media problematiserer imidlertid mange forhold rundt vårt kosthold og må ta mye av ansvaret for den kostholdsforvirringen vi ser i befolkningen i dag. Må vi virkelig problematisere frokosten også? Les videre

Kreftforeningens blogg

Sammen skaper vi håp

Lisbet Rugtvedts blogg

om folk og helse

Milkshake

Bloggen bak Melk.no som tar pulsen på aktuelt og debatt rundt meieriprodukter

Trines Matblogg

Matglede for matglade

Sunn Jenteidrett Blogg

Bloggen bak Melk.no som tar pulsen på aktuelt og debatt rundt meieriprodukter

sunnhetsbloggen

Bloggen om sunt kosthold og livsstil

Lise von Krogh

Enkelt, sunt og godt