Ti år med kostholdstrender

mobiloppskrift22.april 2004 hadde Melk.no offisiell åpning av kontoret. I ti år har vi jobbet med å øke kunnskapen om melk og meieriprodukters plass i kostholdet, og også til bruk i mat. For oss er det viktig å vise hvorfor det er viktig å drikke melk og hvordan meieriproduktene kan gi sunn og smakfull mat. Gjennom disse ti årene har vi fulgt med på mat- og drikketrendene både i inn- og utland. En god kartlegging av utviklingen er undersøkelsen Norsk Spisefakta som gjennomføres av Ipsos MMI hvert annet år. Undersøkelsen kartlegger folks holdninger og forbruk med god oversikt over hva som endret seg over tid. Eksempelvis har interessen for temaet helse økt betraktelig i disse årene: 59 % svarte i 2013 at de er opptatt av helseriktig kosthold mot 44 % i 2003. Hele 70 % av befolkningen vurderte i 2013 sin egen helse til å være meget god eller god, mot 48 % i 2003. Hva har skjedd? Folk har både blitt mer bevisste, interesserte og har mulighet til å skaffe seg langt mer informasjon rundt disse temaene enn før.

Les videre

Allergihysteri?

Allergihysteri?

Over 300 000 nordmenn hevder i en undersøkelse fra Ipsos MMI at de ikke tåler melk. Det utgjør 8 % av befolkningen. Ikke nok med det, det er langt flere kvinner enn menn som mener de har melkeallergi/laktoseintoleranse eller på annen måte ikke tåler melk. Dessuten mener mange at det er «smittsomt» – hvis de lider av det, lider sikkert barna eller andre i familien av det også.

Dette er langt fra sannheten. I følge Astma- og Allergiforbundet beregner man at det er mellom 2-3 % av den etnisk norske del av befolkningen som lider av laktoseintoleranse. Under 1 % voksne har melkeproteinallergi (2-3 % barn). Noen ytterst få har melkeproteinintoleranse. Forskningen viser heller ikke noen forskjell i forekomst mellom menn og kvinner. Les videre

Skolemelk med smak – et godt alternativ?

Sjokolademelk og jordbærmelkEn kartong skolemelk, både med og uten smak, inneholder de samme næringsstoffene: proteiner, vitamin B2 og B12, kalsium, magnesium, jod og fosfor. Skolemelkvariantene som er basert på ekstra lett melk, er også beriket med vitamin D. Variantene med smak av kakao og mild kakaosmak er blant disse.

Dersom barn og unge ikke drikker melk på skolen, kan det være en utfordring å få nok kalsium i løpet av dagen. Blant jenter i 4. klasse er det cirka 40 % som ikke får i seg anbefalt mengde kalsium, mens tallet stiger til 70 % i 8. klasse. Tre glass melk daglig sikrer kalsiuminntaket, og en kartong skolemelk tilsvarer et og et halvt glass.

Les videre

Hvorfor behøver vi egentlig melk?

Hvorfor behøver vi egentlig melk?

Beregninger gjort av Melk.no viser at hver nordmann drikker 91 liter melk i året. Dette er fortsatt en liten nedgang i forhold til året før, men det ser ut til at forbruket nå flater ut. Regner vi dette om til antall melkeglass per dag så blir det litt over 1 glass per person per dag (2,5 dl for å være nøyaktig). Det høres veldig bra ut, men vi vet at det er store forskjeller på hvor mye hver og en av oss drikker. Forbrukerundersøkelser viser at 31 % drikker mindre enn 1 glass melk per uke, mens en tilsvarende andel drikker hver dag. Forskjellene i melkedrikking er først og fremst i forhold til kjønn og alder. Menn drikker generelt mer melk enn kvinner, og mange kvinner i alder 25 -40 år og over 60 år drikker lite eller ikke melk i det hele tatt.

For meg er dette er paradoks. Mange kvinner er kostholdsopptatte og likevel velger de bort en drikk der hvert glass naturlig inneholder mange viktige næringsstoffer kroppen trenger hver dag? Les videre

Derfor bør du lage suppen selv

Tomatsuppe 1600x1067_bed59Nylig så jeg et innslag om posesuppe versus hjemmelaget suppe på Forbrukerinspektørene på NRK. Vi nordmenn spiser nemlig en god del posesuppe gjennom året. I programmet fikk Forbrukerinspektørene matforskningsinstituttet Nofima til å utføre en analyse av tre ulike tomatsupper – én laget av pulver, én av hermetiske tomater og én av ferske tomater.

Testen viste at suppen laget av hermetiske tomater var den mest næringsrike, blant annet på grunn av høyest innhold av lykopen. Suppen laget av ferske tomater kom som en god nummer to. Selv om posesuppen kom dårligst ut i denne enkelttesten, var ikke næringsinnholdet utelukkende dårlig. Tørket mat kan nemlig være næringsrik mat, men denne testen viste likevel at posesuppen inneholdt over dobbelt så mye salt som de to andre suppene. Les mer om denne testen på NRK.no.

Les videre

Hva blir det neste som kommer i melkedisken?

IMG_1007Jeg var nettopp i utlandet og hørte et foredrag om trender innen meierikategorien fra engelske «FoodBev» som utgir mange magasiner innen mat og drikke. De fortalte både om generelle mat- og drikketrender og  nye meieriprodukter som lanseres i mange land.

På produktsiden er det veldig mange meieriselskaper som lanserer ulike former for gresk yoghurt for tiden. Det er varianter med og uten fett, ulike smaker (gresk yoghurt med sjokolade for eksempel) og blanding av ulike ingredienser som smøreost og yoghurt i samme produkt. Også i Norge har vi flere varianter av gresk yoghurt på markedet,  og er blitt populære på kort tid.

Kefir er også en produktkategori som vokser raskt i utlandet, hvor det blir utviklet nye varianter med mange forskjellige smaker både i beger og på flaske. Kefir har et av våre eldste meieriprodukter som er blitt benyttet i mange tusen år, og stammer egentlig fra Kaukasus. Les videre

Merk deg dagen!

Løpe_treneDet finnes snart en merkedag for alt. Men noen merkedager er det faktisk verdt å reflektere litt over. Som Verdens osteoporosedag, som hvert år markeres 20. oktober. Det er en god merkedag fordi den setter fokus på noe det er lett å glemme bort, men som er viktig for deg. Din helse. Her og nå. Selv om man først får problemene når man er eldre. Jeg snakker om benskjørhet, eller osteoporose.

Som mange andre sykdommer er det genene dine som i stor grad avgjør risikoen for å utvikle benskjørhet. Likevel er det viktig å være bevisst på at vi kan påvirke bentettheten blant annet ved å ha et riktig kosthold og være i fysisk aktivitet. Kalsium og vitamin D påvirker bentettheten, og å ha et sterkt skjelett er beskyttende mot osteoporose. Les videre

Nyt norske rotgrønnsaker!

IMG_1625Vi nordmenn spiser langt mindre grønnsaker enn det som anbefales. De fleste kjenner til begrepet «5 om dagen», som innebærer å spise 2,5 porsjon frukt og 2,5 porsjon grønnsaker, til sammen 500 gram, daglig. Tall fra den norske kostholdsundersøkelsen Norkost 3 viser at kun 13 % kvinner og 15 % menn møtte anbefalingen for grønnsaker. Grønnsaker inneholder både kostfiber og vitaminer. For eksempel får du fra en porsjon gulrøtter, rødbeter og poteter, henholdsvis vitamin A, folat og vitamin C. Les videre

Kreftforeningens blogg

Sammen skaper vi håp

Lisbet Rugtvedts blogg

om folk og helse

Milkshake

Bloggen bak Melk.no som tar pulsen på aktuelt og debatt rundt meieriprodukter

Trines Matblogg

Matglede for matglade

Sunn Jenteidrett Blogg

Bloggen bak Melk.no som tar pulsen på aktuelt og debatt rundt meieriprodukter

sunnhetsbloggen

Bloggen om sunt kosthold og livsstil

Lise von Krogh

Enkelt, sunt og godt